Pokker heller..

*

Jeg må bare få sagt det at å må kjempe for å holde seg selv ved bevissthet på grunn av smerte er sinnsykt slitsomt. Jeg kjenner jeg har meget lyst til å gi opp akkurat nå, men det er liksom litt dumt. Skal vente med å besvime til jeg skal sove, så kanskje jeg sovner fortere i kveld.

Men fy fader...
Jeg tror jeg hadde blitt gal om jeg ikke hadde hatt medisin for slikt. Har aldri vært særlig gla i smerte, og den begynte virkelig å bli ganske så uutholdende der et øyeblikk.

Går enda bare rundt i svime nå.
Jeg tror jeg snart skal krype under dyna...