Kakedeig

*

Herregud, så sånn er verden i dag. Jeg tror heller det hadde vært bedre om jeg hadde holdt meg under dyna og bare gitt faen i å vise meg utenfor hiet mitt. Jeg har en av de verre periodene mine nå, og de er så sinnsykt vanskelig å kontrollere.

Jeg trenger en lenke på meg.
-.-

Jeg tror ikke jeg skal bevege meg ut med det første for å si det sånn. Nei, faen, jeg har jo et møte i mårra! Pokker.. Ja, okay, men utover det så burde jeg holde meg innendørs. Jeg tror faktisk ikke det er noen som helst i hele verden som klarer å håndtere meg akkurat nå. Jeg driver meg selv fra vettet, så da kan jeg nok drive resten av verden også fra vettet i disse dager.

Jeg har null kontroll på dette.

Det er virkelig disse periodene som er verst.

Depresjonen og slikt er grei nok den, for når jeg er skikkelig nede og knekker så veit jeg i det minste hvor jeg har megselv. Jeg veit jeg er på bunnen, og jeg veit jeg bare griner og vil holde meg inni et lite hjørne, og jeg veit at det eneste som hjelper ikke er ord eller trøst, men nærvær av trygghet. Er da jeg bare trenger ei bikkje eller noe som jeg kan kose med og sutre til uten at den skal komme med ord den tror kanskje hjelper. Jeg veit hvordan det er å være der, så til syvende og sist så er det egentlig greit.

Men her..

Herregud, nei.
Det er her jeg ikke vil være.
Og det er når jeg er her at jeg ikke kan være rundt folk, for jeg tror helt seriøst at det ikke er noen i hele verden som klarer å henge med på den berg og dal banen der og holde meg under kontroll. Om jeg noensinne finner en slik person, jeezus fuck da skal jeg aldri gi slipp! Sånne personer finnes ikke, rett og slett.

Makkverk..

Jeg tror jeg må koble ut huet litt.
Det er inne i noen tankebaner jeg ikke liker.
UT AV HUET MITT, JÆVLA FREAK!

Jeg skal inn i sofaen min nå.
Detså.
-.-