Min Episke Hyttetur

*

Dag 1 - Tirsdag 23 Februar 2010

Vi kom frem til hytta litt uttpå ettermiddagen, etter mye om og men og handling og pakking og en jævli kald gåtur inn til byen, og fant ut at det var ca -10 grader inne i hytta. -.- Jah, tenkte jeg bare. Dette blir jo bra. Mamma og pappa hjalp til så jeg kom meg inn og fikk fyr i peisen, takk og lov, før de forlot meg. Alene. I en iskald hytte. Første bølge av anger slo inn over meg allerede da. Yay. Kl var ca 18:00 da. Og første feiltrinn ble gjort like etter, ved at jeg tok av meg skoene. Smart! Gulvet var iskaldt, og jeg mer eller mindre dansa over til der jeg hadde klærne og henta frem noe å ekstra å ta på beina. Yes, jeg var smart og tok med innelabber. Go me. Og så tok jeg stilling forran peisen, og forble der. Lenge.
Etter ca en times tid hadde gradene endelig klart å krype opp til over 0 streken på gradestokken, så jeg turte å ta av meg ytterjakka. Den ble raskt erstatta av en ekstra genser som ble tredd over den toppen, hettejakka og tykkgenseren jeg allerede hadde på meg, og så tok jeg en ekstra bukse over den buksa og strømpebuksa jeg hadde på. Og da var jeg klar til å bevege meg ut av den halvsirkelen jeg hadde beslaglagt som mitt land rundt peisen.
Jeg fikk satt på maskina og litt musikk, og pakka ut ting og tang, før jeg igjen fant tryggheten av mitt lille peis-land. Fy fader, så kaldt det var. Jeg er kanskje vant til hytte og greier, og trives med slikt, men kulde er ikke min venn. Vi er veldig bitre uvenner. Veldig bitre. Så det å fryse, er ikke kult. Jeg mener det, hadde jeg ikke allerede vært forlova så skulle jeg gifta meg med den stakkars peisen. Varme er en vakker ting. I allefall når man er kald.

Og så slo tankene ned i meg, og jeg kjente de tunge følelsene igjen. Sorg, sinne, frustrasjon, og håpløshet. Jeg prøvde å be meg selv om å gi opp, og legge de tingene vekk, men sånt er alt annet enn enkelt. Jeg ble stående lenge, og gikk gjennom de samme tingene som har stått på repeat inni huet mitt i lengre tid, før jeg bittert fortalte meg selv at jeg var en idiot, og la det hele vekk. I allefall for en stund.

To timer etter at jeg hadde begynt å fyre hadde det endelig begynt å bli levelig, på sett og vis, så jeg begynte å snoke etter noe godt å putte i kjeften. Snopsugen som faen, men heldigvis hadde jeg handla på det suget så jeg kunne tildfredsstille meg selv. Og så, vel, jeg fant vel den rette kanalen i huet mitt, eller no sånt, og jeg klikka over i en bedre modus. Og etter at jeg fikk ordna til med sengetøy, så bestemte jeg meg for å få opp stemmninga. Musikken ble skrudd opp, og mer snop lett fram, og jeg fikk henta frem Wordpad så jeg kunne sette meg ned og skrive litt. Jah, man må jo faktisk loggføre dette episke eventyret til aleneland! Har aldri tatt meg en hyttetur alene på denne måten, så det er jo litt freaky. Sært å være såppass aleine, men jeg hadde liksom ikke noen å dra med så da ble det bare slik. Dessuten trenger jeg pause fra verden, for jeg begynner å bli skummelt lei den.

Men, nå planlegger jeg å tvinge denne lille skrotten til å få lagd til litt varm kakao og kobla opp playstation, så skal jeg kravle inn under dyna og lage meg et lite hi der som jeg skal overvintre i resten av kvelden. Er sykt gla jeg tok med meg et spill som jeg kan underholde meg selv med mens jeg venter på at hytta blir såppass oppvarma at den blir levelig. Uh, det hørtes nesten ut som om jeg forventa den skulle bli levende.. ARGH!! Mimic-flashback!!! Herregud, nei! Note to self: Finn tak i info om det der. Gode minner, og hus-mimic = epic battle FTW! Det var jo rått... Jah. Nåh! Tar vi kvelden.

~A, over og ut

*

Dag 2 - Onsdag 24 Februar 2010

Våkna i dag med en merkelig følelse i hele kroppen, men kunne ikke forklare den. Måtte tenke hardt for å huske hva pokker jeg hadde gjort kvelden før, før ting gled på plass. Playstation, ja. Det er en hyggelig ting når man trenger noe å fokusere på. Okay, da var det på plass. Men, jeg fant ikke noe som kunne forklare at jeg følte meg fyllesjuk. Jeg var ganske så sikker på at jeg ikke hadde drukket dagen før, og med nærmere undersøkelse senere på dagen så mangla det ikke alkohol, så det måtte bare være innbildning. Jah... Fin start på dagen.
Jeg kom meg ut av senga og begynte straks på vedfyringa. Det var den kulden ja, og vår bitre lille krig. Ikke pokker om jeg hadde planer om å la den vinne! Så, ja, peisen ble satt i funksjon og jeg begynte en skikkeli inspeksjon av ting omkring meg.

Utedo. En finurlig ting i verden, har jeg funnet ut. Spesielt når det er såppass kaldt ute at nøkkelen ikke vil inn i låsen så du får låst opp greia. Det... Kan jo bli problematisk etter en stund. Kanskje? Operasjon "åpne utedoen" er i allefall foreløpig lagt på is, bokstavelig talt.
Så ellers var det ikke mye å gjøre annet enn å fortsette å fyre og lete fram litt papirarbeid mens man satte på maskina og fikk henta frem litt musikk. Det ble et par timer som ble feid vekk på det hele, før jeg tenkte jeg skulle ta det med ro med litt playstation igjen. Og se der, mesteparten av dagen er allerede borte. Haha!
Lagde meg middag etter en stund, skjærte opp kyllingfilét og freste i panna med litt rømme og krydder og kokte litt spagetti til, og fant meg til rette i sofan med litt underholdning. Torchwood er en fin ting, så jeg måtte bare se et par episoder. Jeg vet jeg skulle spare de, men jeg ble så lei av å vente. Fant ut at det ikke var noe vits uansett, så da kunne jeg likesågreit bare kose meg med å se litt. Og så henta jeg frem øl og no godt, og sånn ble resten av kvelden tilbringet. Og, det er varmt nok til at jeg kan sitte uten klær! Ikke at det var en viktig detalj å få med seg, men... Heh.

Tror egentlig jeg har vært relativt flink til å holde tankene vekk fra de tingene jeg vet jeg må legge vekk og ikke tenke på. Har vært et par ganger at jeg har vært innom de, men jeg klarte å finne noe annet å fokusere på så snart det skjedde. Jeg vet jeg snart må begynne å tenke på hvorfor jeg dro hit, hva jeg ønsker å oppnå med det og hvordan jeg får det til, men det er vanskelig. Akkurat nå kjenner jeg det at det jeg ønsker aller mest er å dra herfra, kutte alle bånd til livet mitt og de i det, og bli borte. Starte noe nytt... En liten del av meg vurderte det da jeg sto og lagde mat tidligere, men jeg fant liksom ikke helt ut hvordan jeg skulle få det til. Er ikke akkurat enkelt å forsvinne ut av livet sitt. Så, jeg la det til siden og fokuserte på maten i stedet. Helt utrolig hvor bra mat funker til det meste, eller hva? Hehe..

Oi, pokker, kom nettopp på at jeg har glemt medisinen min. Jah, jeg er håpløs, jeg veit. Men, nå skal jeg ta den, og sette meg forran TV'n med enten Torchwood eller Dark Chronicles og bare late som om verden ikke eksisterer utenfor hytta. Akkurat nå er det bare meg, i hele verden. Fremmed, alene.

~A

*

Dag 3 - Torsdag 25 Februar 2010

Da jeg våknet i morges ble jeg liggende lenge og bare nyte det at det ikke var ufyselig kaldt inne i hytta. Det var ufattelig deilig. Så hørte jeg plutselig lyder ovenfra, og ble liggende en stund og bare lytte på krafsingen i taket med et smil om munnen. Jasså, så jeg var ikke så alene likevel...? Ja, det var jo egentlig bare hyggelig det.

Jeg er vel egentlig vant med å være alene. Har vært det hele livet mitt, og vil nok fortsette med det resten av livet også. Og det er når jeg har folk rundt meg at jeg er mest alene, så jeg prøver som regel å unngå slikt. Jeg liker virkelig ikke sosial kontakt med andre mennesker, det bare sliter meg ut og gjør meg irritabel. Og jeg føler meg ensom, midt blant dem. Har alltid gjort det, som om jeg ikke passer inn. Som om jeg er plassert feil, og ikke skal være her.
Jeg tok det opp med en psykolog en gang i tenårene, at jeg følte meg som et alien. Som om jeg ikke var fra denne planeten i det hele tatt. Og jeg mente det ganske så bokstavelig, noe jeg virkelig utrykte. Men hun bare sa at det var normalt for tenåringer å føle seg litt annerledes, og det var alt. Takk skal du faen meg ha, tenkte jeg bare. Joda, hadde det vært noe jeg bare sleit med i tenårene, så skulle jeg vel egentlig ikke sagt så mye, men når det er en følelse jeg har slitt med hele livet så blir det noe annet. Spesielt når jeg er i midten av tjueårene og føler akkurat det samme, om ikke sterkere enn noen gang. Jeg hører ikke til.
Jeg har alltid manglet tilhørighet. Og de få små gangene jeg har funnet noe slikt, og følt at jeg kanskje ikke var den eneste av mitt slag her, så har den tilhørigheten blitt brutalt revet fra meg. Den har forlatt meg. Og jeg har blitt stående alene igjen... Nå, mer enn noensinne, føler jeg at jeg er alene i verden. Jeg har venner og familie rundt meg, men kan de egentlig noensinne forstå? Jeg er gla i de, det er jeg virkelig, men når alt kommer til alt så hører jeg fremdeles ikke til. Jeg er fremmed, og alene.

Jah, tunge tanker, tidlig om morgenen.

Jeg kom meg til slutt ut av senga og fikk fyrt i ovnen, før jeg fikk på meg klær og begynte å bevege meg litt rundt. Prøvde å gjennoppta "operasjon utedo", men måtte bare legge den på is, igjen. Tok meg en startur til landetunderhytta for å hente frem mere ved, og så satte jeg meg forran maskina og fikk liv i den så jeg kunne arbeide. Etter et par timer fikk jeg en glup idé, og ga nytt liv til "operasjon utedo". Ved hjelp av en annen og mindre nøkkel fikk jeg lirka løs det som hadde satt seg fast, og vips så fikk jeg endelig låst opp utedoen! For et geni jeg er. Gleden var skikkelig stor, men den forsvant relativt kjapt idét jeg satt meg nedpå og hver en nerve i kroppen fortalte meg at det setet der kom til å gi meg frostskader. Jah... Utedo er ikke helt det mest geniale om vinteren. Mørke og jævlige er de også..
Resten av dagen forsvant med enda mere arbeid - fy pokker jeg har vært bra flink hittils - og litt spilling og litt Torchwood og mat. Alt i alt en relativt grei dag, på tross av tung start. Har fått et par pils innabords, så når jeg får gjort mesteparten av det arbeidet jeg har forran meg akkurat nå så skal jeg vurdere å finne soveplassen min. Kjenner at huet mitt er på tur ut i store tenkebaner, og det blir man bare sliten av. Tenking er hardt arbeid for en som meg!

~A

*

Dag 4 - Fredag 26 Februar 2010

Har du noengang opplevd at du plutselig har hatt mer arbeid da du stod opp enn når du gikk å la deg? Det skjer meg egentlig ganske ofte, og sånn ble starten på dagen min. Jeg bante da jeg endelig kravla opp av sengehiet mitt og måtte forte meg å notere ting ned før jeg glemte de, for så å legge ting frem så jeg kunne sette meg ned å arbeide så snart jeg hadde fått fyrt opp i peisen og funnet noe som kanskje kunne ligne våken tilstand. Det tok sin tid, skal jeg ærlig innrømme. Okay, så er jeg ikke noen morgenperson! Er bare sånn jeg er.

Men, mesteparten av dagen forsvant på å arbeide meg halvt ihjel før jeg endelig vurderte å ta kveld og lage meg no mat og finne litt underholdning. Under matlagingen fikk jeg en meget intens påminnelse om at jeg er fullstendig idiot, da jeg skulle ta av kasserollen idet vannet kokte. Stålkasserolle, som håndtakene er en del av. Vet du, sånne ting blir ganske varme! Jeg kan love deg at språkbruken var alt annet enn vakker da jeg meget kjapt slapp kasserollen og måtte finne frem grytekluter. Au, takk skal du faen meg ha! Fikk skikkelig brennemerke også... Men, etter maten var ferdig og jeg skulle innta sofan, så kom jeg over i en finurlig modus igjen og jeg koste meg resten av kvelden med enkel underholdning og spill. Og, yes, et par glass vin som var meget hyggelig å bli kjent med. Hei på deg, hva heter du sier du atte? Humhum, det ble en underholdende aften til slutt, og jeg runda den av med å notere ned et par huskelister til meg selv før jeg gjorde et tappert forsøk på å lete frem det fordømte sengehiet som hadde gjemt seg rett forran meg. Uhørt, sier jeg bare. Jeg vil jo sove nå!

~A, over og ut

*

Dag 5 - Lørdag 27 Februar 2010

Hellige himmelhet og en halv, for et sinnsvakt vakkert vær jeg har hatt i dag! Jeg måtte jo faktisk bevege meg ut, for jeg følte det var litt for teit å sitte inne hele dagen når sola der ute ropte og skreik om at jeg måtte bevege meg ut dit! Heh, ja, har vært en finurlig dag.

Begynte dagen relativt tidlig med å komme meg ut av senga og finne frem det jeg trengte for det arbeidet jeg hadde bestemt jeg skulle gjøre i dag, før jeg fyrte i peisen og slo på maskina. Det gikk ikke lang tid før jeg fant rette modusen for det arbeidet jeg skulle gjøre, og jeg satt i flere timer og bare skreiv. Var en rolig dag, egentlig, og jeg tok et par små pauser midt i for å sette meg ute litt og nyte været. Men det var relativt kaldt ute, så de ble ikke så lange desverre. Men de var gode, så lenge de varte, og jeg fikk tid til å tenke. Dagens arbeid gjør meg relativt tankefull, må jeg bare si... Sjeler og slikt er fasinerende.

Etter flere timer med skriving, både på data og på ark (ja, takk, skrivekrampe?), så ble det endelig lagd mat og vinen ble henta frem. Da var det på tide med kveldskos, endelig. Herlig mat, så vin og kjeks og ost og druer, og Torchwood. Og jeg endte opp med å se ferdig serien.. Som jeg nå må se en gang til, for den er så ufattelig stilig! Og jeg MÅ få meg andre sesong, for herregud! Jeg hater sesong-avsluttninger.

Resten av kvelden ble, vel... Lol! Og mer enn det har jeg vel egentlig ikke tenkt å si, hahaha! Jeg er jo bare så ufattelig flink atte, og jeg spår en hel del interne spøker i fremtiden som ingen kommer til å forstå. My life in a nutshell.

Ja, okay, så ble det en finurlig kveld på meg, med mye spøk og latter. Hvordan jeg kan spøke og le når jeg er alene i en hytte midt i ødemarka..? Å herregud, det er jo virkelig DA jeg faktisk KAN spøke og le! Jeg sier det bare; fy faen jeg er gla jeg faktisk ER alene i en hytte midt i ødemarka, så ingen får med seg noe som helst. Jeg er virkelig sprut ravende gal når jeg slår meg løs. Ehe. Hehehe. Lol!

Okay, nok vin nå.
Noe sier meg at jeg kommer til å ha skikkelig hueverk når jeg kravler ut av senga mi i morgen, hvis jeg i det hele og det store klarer å sikte rett og treffe den når jeg legger meg, og om jeg i det hele tatt blir å våkne. Duh, det er jo faktisk ikke no seng da, teknisk sett. Det er en sofa. Hvorfor sover jeg alltid på sofan? Er merkelig det der, men det er alltid der jeg ender opp, til syvende og sist. Alltid på sofan, selv når jeg har seng. Åh, gisp, har jeg en sofa-fetish?!

Gud, nei, NÅ blir det sengetid. Urr... Sofatid?
SOVE!

~A(rrrhh!)

*

Dag 6 - Søndag 28 Februar 2010

Jeeze, jeg var faktisk litt redd for å legge meg i går kveld. Var helt ærlig talt redd for at jeg kanskje kunne ha hjernerystelse, og jeg har hørt at man ikke skal legge seg og sove når man har det for det kan være farlig. Jah, lettere engstelig, kan man jo si. Men, det var noen som sa til meg en gang at man skulle vente så og så lenge før man legger seg, for å sjekke at alt er bra, så skal det ikke være noe fare. Så, ja, jeg ble sittende oppe en stund og være veldig obs på mitt eget hue. Uhyggelige saker det da.

Hvordan i all verden jeg klarte å kanskje få hjernerystelse? Nei, tro meg, du vil ikke vite det. Lang historie kort; jeg fikk et plutselig og ganske ukoselig møte med gulvet i går. Hi Floor, meet head. Det smalt som bare pokker, og jeg var ør som faen da jeg kom meg på beina igjen. Jeg sverger på at verden begynte å spinne tidobbelt så fort som den normalt sett skal gjøre. Ufint møte det der, må jeg bare si. Hue verker faktisk enda, så jeg fikk meg visst et skikkelig kakk. Ja, jeg veit, jeg er så flink atte...

Men, jeg la meg til slutt, og da var jeg faktisk ikke urolig lengre. Jaja, tenkte jeg bare. Våkner jeg ikke, så våkner jeg ikke. Det blir det det blir, og så enkelt er det. Blir jo kjipt da, for jeg er ikke akkurat så veldig gira på å stryke med, men sånn går det når man grøvler. Verden fortsetter vel å fungere uansett. Og har du sett, jeg våkna faktisk i dag! Woo! Verden er nok ikke helt ferdig med meg riktig enda.

I dag har jeg bare stått opp, fortrengt det verkende huet mitt, og rydda og vaska. Er siste dagen, så er ikke lenge før mamma kommer og henter meg. Blir litt sært å dra herfra, nesten, for det ble liksom mitt nye hjem. Det føltes som om jeg hadde min egen leilighet, ute i ødemarka, og det var ufattelig deilig å slippe unna folk og fe. Jeg trengte det. Så det å returnere til hverdagen blir faktisk litt kjipt. Skulle gjerne vært her lengre, for å si det slik.

Men, ting blir sjeldent slik jeg vil det. Så, nå skal jeg gjøre meg ferdig her og dra hjemover igjen, til uvirkeligheten.

~A

*

Og da var man hjemme igjen. I en meget kald hybel som har stått ensom og alene uten varme i flere dager. Jeg fryser, for pokker! Jeg og den kulden, ja.. Det er krig, sier jeg bare. Krig! Eller no sånt.

Jah, finurlig modus på meg nå. Kan ikke helt forklare den. Men den er der, og prater til meg. Hviskende ord av gåter og mystikk, løgn og svik...

Ja, okay, nevermind. Jeg tror faktisk jeg slo istykker noe i går.

Men om man skal leke at man kan være seriøs, så er jeg faktisk i et meget merkelig humør akkurat nå. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med det, for å være helt ærlig. Er en merkelig bitterhet som ligger der i bakhodet, så noe sier meg at jeg må sette meg ned og ta meg en prat med meg selv i kveld, og se om jeg finner ut av det. Er jammen gla for at det fremdeles er vin igjen på den dunken, for noe sier meg at jeg kommer til å trenge det.

Men sånn akkurat nå, så tror jeg at jeg skal koble til playstation og koble ut huet. Tenker jeg noe mere nå, så er jeg stygt redd for at noe går galt.

Duh, hadde ikke jeg no sjokolade liggende...?