Piercingbom

Jeg ødela piercingen min. -.-

Jeg fatter ikke helt hvordan jeg klarte det, men jeg fant en jeg hadde kjøpt for et års tid siden og skulle prøve den på, og da jeg skulle skru av terningen så sprakk den. 0.0 Så, da ble det til at jeg måtte bare sette i den jeg bare skulle prøve, og vurdere å bestille meg noen nye piercinger.

Den jeg har i nå er en sånn twister, så den skrur seg fint rundt leppa mi, og selv om den egentlig er ganske grei å ha på og ser veldig bra ut, så er det utrolig sært. Jeg må konse veldig intenst når jeg drikker fra glass for ikke å søle, og det å spise var heller spennende. Jeg trodde jeg satt ting fast da jeg bare hadde en perle der, men denne greia er ekstrem!

Jeg trenger seriøst å få meg litt utvalg av sånne ting, så nå loker jeg rundt på nettet for å prøve å finne tak i no spennende. Men, det var ikke en enkel sak, det der.

Jeg får vel bare fortsette å loke rundt, tenker jeg..

Personlighetstest!

Ta testen her: http://illvit.no/sites/default/themes/ill_v1/iqtest/no/index.htm

Mitt Resultat:

Type 9 - Fredselskeren

• Du er den stille, selvutslettende typen: mottagelig, beroligende, behagelig og selvtilfreds.
• Du er redd for å miste.
• Du lengter etter indre ro.
• Du drives frem av ønsket om å skape harmoni rundt deg og unngå alt som bringer med seg forandringer.
• Stort sett bestreber du deg på å unngå konflikter. Du er godhjertet og selvutslettende, roser andre opp i skyene og går med på deres forslag selv om du egentlig ikke har lyst. Du uttrykker deg ofte i floskler og fraser for å unngå å skulle ta stilling, og selv om du er aktiv, er du aldri virkelig til stede, men følger bare med uten å engasjere deg og la deg rive med. Du nekter å se problemene i øynene, og verdensbildet ditt stemmer overhodet ikke med virkeligheten, for du glemmer alle ubehageligheter. Det er ingenting som kan sette dine følelser i kok, og du blir nærmest usårlig og likeglad.
• Når alt går din vei, er du åpen og avklart, du anerkjenner andre og er ikke særlig opptatt av deg selv. Du lever et enkelt og "rent" liv, er full av tillit og i fred med deg selv og omgivelsene. Du er tålmodig, støttende, optimistisk og tvers igjennom en flink person som kan samle mennesker og skape harmoni. Du lever fullt og helt og har gode forbindelser til deg selv og andre.
• Når verden går deg imot, utnytter du overhodet ikke dine egne evner, men blir hemmet og handlingslammet. Ute av stand til å møte utfordringer går du helt i stå, din personlighet løser seg opp, og du blir et tomt skall som ikke føler ansvar for noe som helst. Du risikerer å utvikle alvorlige personlighetsforstyrrelser og schizofreni.
• Ronald Reagan og Dalai Lama er typiske Fredselskere.

~~~~~~~~~~~~~~~~

Type 4 - Individualisten

• Du er den følsomme, reserverte typen: uttrykksfull, dramatisk, selvopptatt og lunefull.
• Du er redd for å miste din personlighet.
• Du lengter etter å finne frem til din innerste identitet.
• Du drives frem av ønsket om å vise hvem du er, og bevare din egen integritet.
• Stort sett har du en kunstnerisk og romantisk innstilling til livet, du omgir deg med skjønnhet og bruker ofte fantasien og forestillingsevnen til å skape et enda mer perfekt bilde av omgivelsene. I bestrebelsen på å holde fast ved skjønnmalingen blir du lett nærtagende, sart, innadvendt og tungsindig. Du er en drømmer som lever i en fantasiverden, og du ser med en viss forakt og nedlatenhet på andre. Du føler deg svært spesiell og mener at det ikke kan stilles samme krav til deg som til andre. Det gjør deg ofte svært upraktisk og hjelpeløs og fyller deg med selvmedlidenhet.
• Når alt går din vei, er du svært oppmerksom på dine egne følelser og indre impulser. Du er også oppmerksom på andre og fremstår som høflig, taktfull og medfølende. Du er følelsesmessig både ærlig, sårbar og sterk. Du har evnen til å uttrykke følelser og opplevelser på en kreativ måte og har potensialet til å bli en stor kunstner.
• Når verden går deg imot, og din fantasiverden slår sprekker, blir du deprimert, fremmedgjort overfor både deg selv og andre, og du går følelsesmessig i stå. Du skammer deg, bebreider deg selv og jager bort alle som vil hjelpe deg. Det er fare for at du tyr til alkohol eller stoff for å flykte fra maktesløsheten og håpløsheten.
• Michael Jackson og Bob Dylan er typiske Individualister.

Owl City - "Fireflies"

You would not believe your eyes
If ten million fireflies
Lit up the world as I fell asleep

'Cause they'd fill the open air
And leave teardrops everywhere
You'd think me rude
But I would just stand and stare

I'd like to make myself believe
That planet Earth turns slowly
It's hard to say that I'd rather stay
Awake when I'm asleep
'Cause everything is never as it seems

'Cause I'd get a thousand hugs
From ten thousand lightning bugs
As they tried to teach me how to dance

A foxtrot above my head
A sock hop beneath my bed
A disco ball is just hanging by a thread

I'd like to make myself believe
That planet Earth turns slowly
It's hard to say that I'd rather stay
Awake when I'm asleep
'Cause everything is never as it seems
When I fall asleep

Leave my door open just a crack
(Please take me away from here)
'Cause I feel like such an insomniac
(Please take me away from here)
Why do I tire of counting sheep
(Please take me away from here)
When I'm far too tired to fall asleep

To ten million fireflies
I'm weird 'cause I hate goodbyes
I got misty eyes as they said farewell

But I'll know where several are
If my dreams get real bizarre
'Cause I saved a few and I keep them in a jar

I'd like to make myself believe
That planet Earth turns slowly
It's hard to say that I'd rather stay
Awake when I'm asleep
'Cause everything is never as it seems
When I fall asleep

I'd like to make myself believe
That planet Earth turns slowly
It's hard to say that I'd rather stay
Awake when I'm asleep
'Cause everything is never as it seems
When I fall asleep

I'd like to make myself believe
That planet earth turns slowly
It's hard to say that I'd rather stay
Awake when I'm asleep
Because my dreams are bursting at the seams

Train - "Hey Soul Sister"

Hey, hey, hey

Your lipstick stains
On the front lobe of my
Left-side brains
I knew I wouldn't forget you
And so I went and let you
Blow my mind

Your sweet moonbeam
The smell of you in every
single dream I dream
I knew when we collided
You're the one I have decided
Who's the one of my kind

Hey, soul sister!
Ain't that mister mister
On the radio, stereo?
The way you move ain't fair, you know
Hey, soul sister!
I don't wanna miss
A single thing you do
Tonight

Hey, hey, hey

Just in time
I'm so glad you have
A one track mind like me
You gave my life direction
A game show love connection
We can't deny

I'm so obsessed
My heart is bound to beat
Right out of my untrimmed chest
I believe in you
Like a virgin, you're Madonna
And I'm always gonna wanna
Blow your mind

Hey, soul sister!
Ain't that mister mister
On the radio, stereo?
The way you move ain't fair, you know
Hey, soul sister!
I don't wanna miss
A single thing you do
Tonight

The way you can cut a rug
Watching you is the only drug I need
So gangster, I'm so thug
You're the only one I'm dreaming of

You see, I can be myself now finally
In fact there's nothing I can't be
I want the world to see you'll be with me

Hey, soul sister!
Ain't that mister mister
On the radio, stereo?
The way you move ain't fair, you know
Hey, soul sister!
I don't wanna miss
A single thing you do
Tonight

Hey, soul sister!
I don't wanna miss
A single thing you do
Tonight

Hey, hey, hey
Tonight
Hey, hey, hey
Tonight

Jem - "Save Me"

Save me save me save me wooh

I've gotta stop my mind
Working overtime
It's driving me insane
It will not let me live
Always so negative
It's become my enemy

Save me ah ah save me ah ah
Save me ah wooh
Save me ah ah save me ah ah
Save me ah wooh

Why would I think such things
Crazy thoughts have quick wings
Gaining momentum fast
One minute I am fine
The next I've lost my mind
To a fake fantasy

And none of these
Thoughts are real
So why is it that I feel
So cut up and so bad
I need to take control
Coz my mind is on a roll
And it isn't listening to me

Save me ah ah save me ah ah
Save me ah wooh
(thinking and thinking)
Save me ah ah save me ah ah
Save me ah wooh
(thinking and thinking)

Mirror mirror on the wall
Who's the dumbest of them all
Insecurities keep growing
Wasted energies are flowing
Anger, pain and sadness beckon
Panic sets in in a second
Be aware it's just your mind
And you can stop it anytime

Save me ah ah save me ah ah
Save me ah wooh
(thinking and thinking)
Save me ah ah save me ah ah
Save me ah wooh
(thinking and thinking)

Ok so here we go
If it works I'll let you know
One two three I say stop

The flame Deluge - Kings upon the Main - Child of Dust - Silver Wings

I feel that I was meant for something more
My curse, this awful power to unmake
And ever since you found your taste for war
You forced me onto those whose life you'd take

While Guernica in peaceful valley lay
And Dresden dreamed of anything but death
The day was turned to night and night to day
You let me loose upon their fragile flesh

And so I hid among the smaller things
You found me there and ferried me above
The flame deluge is waiting in the wings
The smallest thread holds back the second flood

And who will stand to greet the blinding light
It's lonely when there's no one left to fight

*

The lesson you'd do well not to forget
Your life could be the one it's wisdom saves
At sea, where you're beleaguered and beset
On ever side by strife of wind and waves

Despite the best of maps and the bravest men
For all their mighty names and massive forms
There'll never be and has never been
A ship or fleet secure against the storms

When kings upon the main have clung to pride
And held themselves to masters of the sea
I've held them down beneath the crushing tide
Till they have learned that no one masters me

But grace can still be found within the gale
With fear and reverence, raise your ragged sail

*

Dear prodigal you are my son and I
Supplied you not your spirit, but your shape
All Eden's wealth arrayed before your eyes
I fathomed not; you wanted to escape

And though I only ever gave you love
Like every child, you've chosen to rebel
Uprooted flowr's and filled the holes with blood
Ask not for whom they toll the solemn bells

A child of dust to mother now return
For every seed must die before it grows
And though above the world may toil and turn
No prying spade will find you here below

Now safe beneath their wisdom and their feet
Here I will teach you truly how to sleep

*

From tender years you took me for granted
But still I deigned to wander through your lungs
While you were sleeping soundly in your bed
Your drapes were silver wings; your shutters flung

I drew the poison from the summer's sting
And eased the fire out of your fevered skin
I moved in you and stirred your soul to sing
And if you'd let me, I would move again

I've danced 'tween sunlit strands of lover's hair
Helped form the final words before your death
I've pitied you and plied your sails with air
Gave blessing when you rose upon my breath

And after all of this, I am amazed
That I am cursed far more than I am praised

~ Thrice ~

Addicted

I want you, I need you
I cannot live without you
I touch you, I breathe you
I cannot die without you

I want you to believe
I want to know
I want you to feel
That I am your god, I am your god

I ache you, I bleed you
I cannot hate without you
I crave you, I beseech you
I cannot love without you

I want you to believe
I want to know
I want you to feel
That I am your god, I am your god

~
Beseech

Vil, men får ikke til

*

Jeg vil jo. Herregud, jeg vil jo så veldig gjerne! Men jeg får ikke til. Jeg klarer det ikke. Hver gang jeg prøver å tvinge meg selv, så låser det seg fullstendig. Jeg klarer ikke, selv om jeg vil så veldig gjerne.

Jeg skjønner ikke egentlig helt hvorfor.
Hva er det jeg er redd for?
Hva er det egentlig som låser seg?

Argh, jeg tror jeg blir gal av meg selv snart!

Jeg fatter ikke hva det er som feiler meg, når jeg må være på den måten. Å ikke kan klare å tvinge megselv til å gjøre noe jeg så veldig gjerne vil, spesielt når jeg vet at det bare ville vært en bra ting om jeg klarte det.

Jeg kjenner jeg vil sparke meg selv.
Men hva hjelper vel det?

Jeg sitter her og vil så veldig gjerne, men uansett hvor mange ganger jeg går gjennom ting inni huet mitt for å overbevise meg selv om at det vil gå bra, så bare låser alt seg og det er noe som skriker et gigantisk NEI!

Jah..
Det er vel helt håpløst.

Mongoting.

ATC - "Secret World"

Comets in the skies are shining
Faster than the stars are flying
You can close your eyes and feel free
In my secret world

It's just another rainy day
You need to find another way
To get away from this dimension
Listen to what you feel inside
There is no need for you to hide
Follow me through these new directions
You can dream about it
Fantasize it
Come into my world

Comets in the skies are shining
Faster than the stars are flying
You can close your eyes and feel free
In my secret world

I know there's something in your mind
Each time I look into your eyes
We can create a new connection
Together we play this simple game
Whenever you need me, call my name
Feel this pure vibration
You can dream about it
Fantasize it
Come into my world

Comets in the skies are shining
Faster than the stars are flying
You can close your eyes and feel free
In my secret world
Comets in the skies are shining
Faster than the stars are flying
You can close your eyes and feel free
In my secret world

Hear me, calling, fall into my secret world
Hear me, calling

Comets in the skies are shining
Faster than the stars are flying
You can close your eyes and feel free
In my secret world
Listen to my voice and singing
Melodies you never heard
Only when you let yourself fall in my secret world
Comets in the skies are shining
Faster than the stars are flying
You can close your eyes and feel free
In my secret world

Ja, takk, da logger vi av verden og drar

*

Verden er ute etter å skremme vettet av meg, for den mener tydeligvis at jeg ikke har gått nok fra vettet i fra før. Nå tror jeg at jeg bare gir opp. Den der skjønner jeg bare ikke.

For en stund tilbake ble det ene armbåndet mitt ødelagt. Den nøkkelen som hang på det brakk fullstendig av og ble borte. Jeg lette rundt hele stua, men kunne ikke finne den i det hele tatt. Jeg var skikkelig deprimert, for det armbåndet var et vennskapsarmbånd mellom meg og den personen her i verden som betyr aller mest for meg, så jeg følte at det var et dårlig tegn at den brakk og ble borte. Det fortalte meg noe jeg ikke ville høre, så jeg ble ufattelig lei meg og redd. Jeg lette lenge etter den, men den var ikke å finne. Så, til slutt gav jeg bare opp og tenkte at det måtte vel bare bli slik. Jeg beholdt armbåndet på, og har det enda på meg, men nøkkelen var søkk vekk.

Så, i dag, dreiv jeg å jobbet med et tegneprosjekt, og trengte å skisse over omrisset av en tegning over på en større tegneblokk for å få en generell ide om hvor stor plass den brukte. Jeg henta tegneblokka, som har ligget på toppen av bokhylla inne på kontoret siden jeg flytta inn hit - har ikke brukt den på et halvt år - og skulle skisse over. Jeg lå på rygg på sofaen så jeg kunne få holde opp blokka og få lyset fra vinduet bak den for å kunne se gjennom og få skisset ned omrisset av tegninga på papiret jeg hadde festa bak den. Er en grei måte å gjøre slikt på, og jeg skissa ganske kjapt ned det jeg skulle ha før jeg satte meg opp, og noe falt ned i fanget mitt.

Jeg kjikka ned, ganske så forvirra siden det ikke var mulig at noe kunne ha falt ned i fanget mitt, og fikk nesten hjertestans da jeg så hva som lå der. Den nedre delen av en brukken nøkkel.

Jeg ble bare sittende å stirre.
"Hva faen?" tenkte jeg bare.

Så jeg tok den opp og så på den, og det var ikke noe tvil om hvilken nøkkel det var. Den passet perfekt på den øvre delen som fremdeles hang fast i armbåndet mitt. Det var den forsvunnede nøkkelen, og den hadde falt ut av ingenting.

Seriøst, ingenting!
Den kunne ikke ha falt fra noesteds, og alikevel gjorde den det. Den falt rett ned i fanget mitt, og jeg kjente det ganske så tydelig at den falt ned dit. Men, det finnes rett og slett ingen forklaring på hvor i all verden den falt fra. Det var som om den bare plutselig dukket opp fra ingenting.

Jeg kan fremdeles kjenne hjertet hamre.

Hva i all verden skulle det der bety? Hva var det egentlig som skjedde nå nettopp? Jeg skjønner faktisk ingenting, og jeg kjenner jeg ble skikkelig satt ut. Tror nesten jeg må legge meg nedpå, for det der var mer enn jeg klarer å håndtere for tiden.

Som om jeg ikke var ødelagt nok i fra før, liksom...

Jeg tror seriøst verden er ute etter å gjøre meg fullstendig gal eller noe. Faen heller... Jeg takler ikke sånt for tiden. Det bare knekker meg skikkelig. Og verden er tydeligvis meget klar over det.

Jeg tror ikke den liker meg no mer enn jeg liker den...

Donkeyboy - "Sleep in Silence"

She had been here a thousand times before
Memories got spilled without shame
And even though she tried to take the blame
She's walking away, she's walking away

Sleep in silence, reshape, today
Sleep in silence, reshape, another way

She had been here a thousand times before
You're a simple fool without shame
And even though she tried she feels the same
She's walking away, she's walking away

Sleep in silence, reshape

She's another's destiny
I'm trying to break this memory
Untill her new face changes
We'll never see her again.

Sleep in silence, reshape

She's dancing, dancing
It's never gonna be the same

Sleep in silence, reshape

She's dancing, dancing
She's never coming back again

She had been here a thousand times before
Memories got spilled without shame
And even though she tried to take the blame
She's walking away, she's walking away

Sleep in silence, reshape

She's another's destiny
I'm trying to break this memory
Untill her new face changes
We'll never see her again.

Sleep in silence, reshape

She's dancing, dancing
It's never gonna be the same

Sleep in silence, reshape

She's dancing, dancing
She's never coming back again

Sleep in silence, reshape
She's another's destiny
She's another's destiny

Sleep in silence, reshape
She's another's destiny
today

She's another's destiny

Beklager

*

Jeg har vel egentlig vært litt under radaren i det siste. Forsvunnet fra et par nettsider, ikke svart på meldinger eller tatt telefonen, og de gangene jeg har vist meg så har jeg kanskje virket veldig aggresiv og avvisende. Jeg beklager.

Jeg vet ikke hvor mange som egentlig følger med på denne bloggen - for alt det jeg vet så er det kanskje ingen som gjør det - men for de få som kanskje gjør det så vil jeg bare informere om at jeg fremdeles er her. Selv om det kanskje ikke virker slik for tiden...

Jeg vil egentlig ikke forklare helt hva det er som foregår, for de tingene jeg strever med nå er veldig private og det er ikke ting jeg kan dele med folk på noe vis. Ikke engang om jeg ønsker det. Så jeg må egentlig bare blokkere verden ute en stund, mens jeg finner ut av ting.

Jeg vet ikke hva annet jeg skal si.

Jeg kan bare beklage at jeg ikke tar kontakt, eller svarer på den kontakten andre søker, men jeg har egentlig ikke noe valg akkurat nå. Det må bare bli sånn..

Ghost:Dog - "Idiot Savant"

Look, it ain't good enough
Your woman's done the job
She's pulled you through
It's time you did your part
So don't dare croak, while sinking in the past
Just throw your cloaks, commence your waking up
Commence your waking up

If your mind regained
Calls for you to build up height before you drop
Don't stop
Don't live kneeling, no
If you're to die, you gonna do so standing up

Now, as you antee up
To a bet in black and white
She gazes through
Storms do arise inside of glasses
Don't dare mope, while pondering what's not
The past is dead, our future's here and now
Our future's here and now

Spasm of good sense wakes you up
Spasm of good sense wakes you up

If your mind regained
Calls for you to build up height before you drop
Don't stop

Spasm of good sense wakes you up
Spasm of good sense wakes you up

Don't live kneeling, no
If you're to die, you gonna do so standing up

Within Temptation

Memories

Memories, memories
Memories, memories

In this world you tried
Not leaving me alone behind
There's no other way
I prayed to the Gods, let him stay
The memories ease the pain inside
Now I know why

All of my memories keep you near
In silent moments imagine you here
All of my memories keep you near
Your silent whispers, silent tears

Made me promise I'd try
To find my way back in this life
I hope there is a way
To give me a sign you're okay

Reminds me again it's worth it all
So I can go on

All of my memories keep you near
In silent moments imagine you here
All of my memories keep you near
Your silent whispers, silent tears

Together in all these memories
I see your smile
All the memories I hold dear
Darling, you know I'll love you till the end of time

All of my memories keep you near
In silent moments imagine you here
All of my memories keep you near
Your silent whispers, silent tears
All of my memories

*

It's the Fear

It Waits for the day I will let it out
To give it a reason, to give it its might

I fear who I am becoming
I feel that I am losing the struggle within
I can no longer restrain it
My strength, it is fading
I have to give in

It's the fear
Fear of the dark
It's growing inside of me
That one day will come to life
Have to save
To save my beloved
There is no escape
Because my fate is horror and doom

Hold down your head now
Just let me pass by
Don't feed my fear
If you don't want it out

I fear who I am becoming
I feel that I am losing all beauty within
I can no longer restrain it
My strength, it is fading
I have to give in

It's the fear
Fear of the dark
It's growing inside of me
That one day will come to life
Have to save
To save my beloved
There is no escape
Because my fate is horror and doom

Long ago it came to me
And ever since that day
Infected with its rage
But it ends today

It's the fear
Fear of the dark
It's growing inside of me
That one day will come to life
Have to save
To save my beloved
There is no escape
Because my fate is horror and doom

*

Overcome

Where are the heroes
In my time of need?
Is my cry not loud enough
Or have they gone all numb?

They just tend to stand
Out of the rain
Thinking but not acting
That they're not to blame

Falling and crawling, A fight to stand up
Memory still hunts me, In the dead of the night

Over and over, I felt so small
But one day I'll be stronger
And you better watch out

I will overcome, your violence their silence
Although it can't be undone
I will overcome, knowing that I'm not the only one
I will overcome, it's the only way to carry on

Where are the saviors?
Afraid of the toll
Sorry, do my nine inch nails slash your soul

Such heroes
Throwing stones
Straight at the one who is standing alone

Twisting and turning, It's always the same
Truth is never honest, When you're to blame

Pushing and pulling
Never give in, one day I wish
You'll see you're not so beautiful within

I will overcome, our violence your silence
Although it can't be undone
I will overcome, knowing that I'm not the only one
I will overcome, it's the only way to carry on

Run and run
Run and run

I will overcome, their violence your silence
Although it can't be undone
I will overcome, knowing that I'm not the only one
I will overcome, it's the only way to carry on

I will overcome

*

Stand my Ground

I can see
When you stay low, nothing happens
Does it feel right?
Late at night
Things i thought I put behind me
Haunt my mind

I just know there's no escape now
Once it sets its eyes on you
But I won't run, have to stare it in the eye

Stand my ground, I won't give in
No more denying, I got to face it
Won't close my eyes and hide the truth inside
If I don't make it,
Someone else will stand my ground

It's all around, getting stronger
Coming closer, into my world

I can feel that it's time for me to face it
Can I take it?
Though this might just be the ending
Of the life I held so dear
But I won't run
There's no turning back from here

Stand my ground, I won't give in
No more denying, I got to face it
Won't close my eyes and hide the truth inside
If I don't make it,
Someone else will stand my ground

All I know for sure is I'm trying
I will always stand my ground

Stand my ground, I won't give in
I won't give up, No more denying
I've got to face it
Won't close my eyes and hide the truth inside
If I don't make it
Someone else will
Stand my ground, I won't give in
No more denying, I got to face it
Won't close my eyes and hide the truth inside
If I don't make it,
Someone else will stand my ground

*

No, I don't wanna wait forever
Let me be free

Snow Patrol - "Signal Fire"

The perfect words never crossed my mind
'Cause there was nothing in there but you
I felt ever ounce of me screaming out
But the sound was trapped deep in me

All I've wanted just sped right past me
While I was rooted fast to the earth
I could be stuck here for a thousand years
Without your arms to drag me out

There you are standing right in front of me
There you are standing right in front of me
All this fear falls away to leave me naked
Hold me close 'cause I need you to guide me to safety

No, I don't wanna wait forever
No, I don't wanna wait forever

In the confusion and the aftermath
You are my signal fire
The only resolution and the only joy
Is the faint spark of forgiveness in your eyes

There you are standing right in front of me
There you are standing right in front of me
All this fear falls away to leave me naked
Hold me close 'cause I need you to guide me to safety

There you are standing right in front of me
There you are standing right in front of me
All this fear falls away to leave me naked
Hold me close 'cause I need you to guide me to safety

No, I don't wanna wait forever
No, I don't wanna wait forever
No, I don't wanna wait forever

Min Episke Hyttetur

*

Dag 1 - Tirsdag 23 Februar 2010

Vi kom frem til hytta litt uttpå ettermiddagen, etter mye om og men og handling og pakking og en jævli kald gåtur inn til byen, og fant ut at det var ca -10 grader inne i hytta. -.- Jah, tenkte jeg bare. Dette blir jo bra. Mamma og pappa hjalp til så jeg kom meg inn og fikk fyr i peisen, takk og lov, før de forlot meg. Alene. I en iskald hytte. Første bølge av anger slo inn over meg allerede da. Yay. Kl var ca 18:00 da. Og første feiltrinn ble gjort like etter, ved at jeg tok av meg skoene. Smart! Gulvet var iskaldt, og jeg mer eller mindre dansa over til der jeg hadde klærne og henta frem noe å ekstra å ta på beina. Yes, jeg var smart og tok med innelabber. Go me. Og så tok jeg stilling forran peisen, og forble der. Lenge.
Etter ca en times tid hadde gradene endelig klart å krype opp til over 0 streken på gradestokken, så jeg turte å ta av meg ytterjakka. Den ble raskt erstatta av en ekstra genser som ble tredd over den toppen, hettejakka og tykkgenseren jeg allerede hadde på meg, og så tok jeg en ekstra bukse over den buksa og strømpebuksa jeg hadde på. Og da var jeg klar til å bevege meg ut av den halvsirkelen jeg hadde beslaglagt som mitt land rundt peisen.
Jeg fikk satt på maskina og litt musikk, og pakka ut ting og tang, før jeg igjen fant tryggheten av mitt lille peis-land. Fy fader, så kaldt det var. Jeg er kanskje vant til hytte og greier, og trives med slikt, men kulde er ikke min venn. Vi er veldig bitre uvenner. Veldig bitre. Så det å fryse, er ikke kult. Jeg mener det, hadde jeg ikke allerede vært forlova så skulle jeg gifta meg med den stakkars peisen. Varme er en vakker ting. I allefall når man er kald.

Og så slo tankene ned i meg, og jeg kjente de tunge følelsene igjen. Sorg, sinne, frustrasjon, og håpløshet. Jeg prøvde å be meg selv om å gi opp, og legge de tingene vekk, men sånt er alt annet enn enkelt. Jeg ble stående lenge, og gikk gjennom de samme tingene som har stått på repeat inni huet mitt i lengre tid, før jeg bittert fortalte meg selv at jeg var en idiot, og la det hele vekk. I allefall for en stund.

To timer etter at jeg hadde begynt å fyre hadde det endelig begynt å bli levelig, på sett og vis, så jeg begynte å snoke etter noe godt å putte i kjeften. Snopsugen som faen, men heldigvis hadde jeg handla på det suget så jeg kunne tildfredsstille meg selv. Og så, vel, jeg fant vel den rette kanalen i huet mitt, eller no sånt, og jeg klikka over i en bedre modus. Og etter at jeg fikk ordna til med sengetøy, så bestemte jeg meg for å få opp stemmninga. Musikken ble skrudd opp, og mer snop lett fram, og jeg fikk henta frem Wordpad så jeg kunne sette meg ned og skrive litt. Jah, man må jo faktisk loggføre dette episke eventyret til aleneland! Har aldri tatt meg en hyttetur alene på denne måten, så det er jo litt freaky. Sært å være såppass aleine, men jeg hadde liksom ikke noen å dra med så da ble det bare slik. Dessuten trenger jeg pause fra verden, for jeg begynner å bli skummelt lei den.

Men, nå planlegger jeg å tvinge denne lille skrotten til å få lagd til litt varm kakao og kobla opp playstation, så skal jeg kravle inn under dyna og lage meg et lite hi der som jeg skal overvintre i resten av kvelden. Er sykt gla jeg tok med meg et spill som jeg kan underholde meg selv med mens jeg venter på at hytta blir såppass oppvarma at den blir levelig. Uh, det hørtes nesten ut som om jeg forventa den skulle bli levende.. ARGH!! Mimic-flashback!!! Herregud, nei! Note to self: Finn tak i info om det der. Gode minner, og hus-mimic = epic battle FTW! Det var jo rått... Jah. Nåh! Tar vi kvelden.

~A, over og ut

*

Dag 2 - Onsdag 24 Februar 2010

Våkna i dag med en merkelig følelse i hele kroppen, men kunne ikke forklare den. Måtte tenke hardt for å huske hva pokker jeg hadde gjort kvelden før, før ting gled på plass. Playstation, ja. Det er en hyggelig ting når man trenger noe å fokusere på. Okay, da var det på plass. Men, jeg fant ikke noe som kunne forklare at jeg følte meg fyllesjuk. Jeg var ganske så sikker på at jeg ikke hadde drukket dagen før, og med nærmere undersøkelse senere på dagen så mangla det ikke alkohol, så det måtte bare være innbildning. Jah... Fin start på dagen.
Jeg kom meg ut av senga og begynte straks på vedfyringa. Det var den kulden ja, og vår bitre lille krig. Ikke pokker om jeg hadde planer om å la den vinne! Så, ja, peisen ble satt i funksjon og jeg begynte en skikkeli inspeksjon av ting omkring meg.

Utedo. En finurlig ting i verden, har jeg funnet ut. Spesielt når det er såppass kaldt ute at nøkkelen ikke vil inn i låsen så du får låst opp greia. Det... Kan jo bli problematisk etter en stund. Kanskje? Operasjon "åpne utedoen" er i allefall foreløpig lagt på is, bokstavelig talt.
Så ellers var det ikke mye å gjøre annet enn å fortsette å fyre og lete fram litt papirarbeid mens man satte på maskina og fikk henta frem litt musikk. Det ble et par timer som ble feid vekk på det hele, før jeg tenkte jeg skulle ta det med ro med litt playstation igjen. Og se der, mesteparten av dagen er allerede borte. Haha!
Lagde meg middag etter en stund, skjærte opp kyllingfilét og freste i panna med litt rømme og krydder og kokte litt spagetti til, og fant meg til rette i sofan med litt underholdning. Torchwood er en fin ting, så jeg måtte bare se et par episoder. Jeg vet jeg skulle spare de, men jeg ble så lei av å vente. Fant ut at det ikke var noe vits uansett, så da kunne jeg likesågreit bare kose meg med å se litt. Og så henta jeg frem øl og no godt, og sånn ble resten av kvelden tilbringet. Og, det er varmt nok til at jeg kan sitte uten klær! Ikke at det var en viktig detalj å få med seg, men... Heh.

Tror egentlig jeg har vært relativt flink til å holde tankene vekk fra de tingene jeg vet jeg må legge vekk og ikke tenke på. Har vært et par ganger at jeg har vært innom de, men jeg klarte å finne noe annet å fokusere på så snart det skjedde. Jeg vet jeg snart må begynne å tenke på hvorfor jeg dro hit, hva jeg ønsker å oppnå med det og hvordan jeg får det til, men det er vanskelig. Akkurat nå kjenner jeg det at det jeg ønsker aller mest er å dra herfra, kutte alle bånd til livet mitt og de i det, og bli borte. Starte noe nytt... En liten del av meg vurderte det da jeg sto og lagde mat tidligere, men jeg fant liksom ikke helt ut hvordan jeg skulle få det til. Er ikke akkurat enkelt å forsvinne ut av livet sitt. Så, jeg la det til siden og fokuserte på maten i stedet. Helt utrolig hvor bra mat funker til det meste, eller hva? Hehe..

Oi, pokker, kom nettopp på at jeg har glemt medisinen min. Jah, jeg er håpløs, jeg veit. Men, nå skal jeg ta den, og sette meg forran TV'n med enten Torchwood eller Dark Chronicles og bare late som om verden ikke eksisterer utenfor hytta. Akkurat nå er det bare meg, i hele verden. Fremmed, alene.

~A

*

Dag 3 - Torsdag 25 Februar 2010

Da jeg våknet i morges ble jeg liggende lenge og bare nyte det at det ikke var ufyselig kaldt inne i hytta. Det var ufattelig deilig. Så hørte jeg plutselig lyder ovenfra, og ble liggende en stund og bare lytte på krafsingen i taket med et smil om munnen. Jasså, så jeg var ikke så alene likevel...? Ja, det var jo egentlig bare hyggelig det.

Jeg er vel egentlig vant med å være alene. Har vært det hele livet mitt, og vil nok fortsette med det resten av livet også. Og det er når jeg har folk rundt meg at jeg er mest alene, så jeg prøver som regel å unngå slikt. Jeg liker virkelig ikke sosial kontakt med andre mennesker, det bare sliter meg ut og gjør meg irritabel. Og jeg føler meg ensom, midt blant dem. Har alltid gjort det, som om jeg ikke passer inn. Som om jeg er plassert feil, og ikke skal være her.
Jeg tok det opp med en psykolog en gang i tenårene, at jeg følte meg som et alien. Som om jeg ikke var fra denne planeten i det hele tatt. Og jeg mente det ganske så bokstavelig, noe jeg virkelig utrykte. Men hun bare sa at det var normalt for tenåringer å føle seg litt annerledes, og det var alt. Takk skal du faen meg ha, tenkte jeg bare. Joda, hadde det vært noe jeg bare sleit med i tenårene, så skulle jeg vel egentlig ikke sagt så mye, men når det er en følelse jeg har slitt med hele livet så blir det noe annet. Spesielt når jeg er i midten av tjueårene og føler akkurat det samme, om ikke sterkere enn noen gang. Jeg hører ikke til.
Jeg har alltid manglet tilhørighet. Og de få små gangene jeg har funnet noe slikt, og følt at jeg kanskje ikke var den eneste av mitt slag her, så har den tilhørigheten blitt brutalt revet fra meg. Den har forlatt meg. Og jeg har blitt stående alene igjen... Nå, mer enn noensinne, føler jeg at jeg er alene i verden. Jeg har venner og familie rundt meg, men kan de egentlig noensinne forstå? Jeg er gla i de, det er jeg virkelig, men når alt kommer til alt så hører jeg fremdeles ikke til. Jeg er fremmed, og alene.

Jah, tunge tanker, tidlig om morgenen.

Jeg kom meg til slutt ut av senga og fikk fyrt i ovnen, før jeg fikk på meg klær og begynte å bevege meg litt rundt. Prøvde å gjennoppta "operasjon utedo", men måtte bare legge den på is, igjen. Tok meg en startur til landetunderhytta for å hente frem mere ved, og så satte jeg meg forran maskina og fikk liv i den så jeg kunne arbeide. Etter et par timer fikk jeg en glup idé, og ga nytt liv til "operasjon utedo". Ved hjelp av en annen og mindre nøkkel fikk jeg lirka løs det som hadde satt seg fast, og vips så fikk jeg endelig låst opp utedoen! For et geni jeg er. Gleden var skikkelig stor, men den forsvant relativt kjapt idét jeg satt meg nedpå og hver en nerve i kroppen fortalte meg at det setet der kom til å gi meg frostskader. Jah... Utedo er ikke helt det mest geniale om vinteren. Mørke og jævlige er de også..
Resten av dagen forsvant med enda mere arbeid - fy pokker jeg har vært bra flink hittils - og litt spilling og litt Torchwood og mat. Alt i alt en relativt grei dag, på tross av tung start. Har fått et par pils innabords, så når jeg får gjort mesteparten av det arbeidet jeg har forran meg akkurat nå så skal jeg vurdere å finne soveplassen min. Kjenner at huet mitt er på tur ut i store tenkebaner, og det blir man bare sliten av. Tenking er hardt arbeid for en som meg!

~A

*

Dag 4 - Fredag 26 Februar 2010

Har du noengang opplevd at du plutselig har hatt mer arbeid da du stod opp enn når du gikk å la deg? Det skjer meg egentlig ganske ofte, og sånn ble starten på dagen min. Jeg bante da jeg endelig kravla opp av sengehiet mitt og måtte forte meg å notere ting ned før jeg glemte de, for så å legge ting frem så jeg kunne sette meg ned å arbeide så snart jeg hadde fått fyrt opp i peisen og funnet noe som kanskje kunne ligne våken tilstand. Det tok sin tid, skal jeg ærlig innrømme. Okay, så er jeg ikke noen morgenperson! Er bare sånn jeg er.

Men, mesteparten av dagen forsvant på å arbeide meg halvt ihjel før jeg endelig vurderte å ta kveld og lage meg no mat og finne litt underholdning. Under matlagingen fikk jeg en meget intens påminnelse om at jeg er fullstendig idiot, da jeg skulle ta av kasserollen idet vannet kokte. Stålkasserolle, som håndtakene er en del av. Vet du, sånne ting blir ganske varme! Jeg kan love deg at språkbruken var alt annet enn vakker da jeg meget kjapt slapp kasserollen og måtte finne frem grytekluter. Au, takk skal du faen meg ha! Fikk skikkelig brennemerke også... Men, etter maten var ferdig og jeg skulle innta sofan, så kom jeg over i en finurlig modus igjen og jeg koste meg resten av kvelden med enkel underholdning og spill. Og, yes, et par glass vin som var meget hyggelig å bli kjent med. Hei på deg, hva heter du sier du atte? Humhum, det ble en underholdende aften til slutt, og jeg runda den av med å notere ned et par huskelister til meg selv før jeg gjorde et tappert forsøk på å lete frem det fordømte sengehiet som hadde gjemt seg rett forran meg. Uhørt, sier jeg bare. Jeg vil jo sove nå!

~A, over og ut

*

Dag 5 - Lørdag 27 Februar 2010

Hellige himmelhet og en halv, for et sinnsvakt vakkert vær jeg har hatt i dag! Jeg måtte jo faktisk bevege meg ut, for jeg følte det var litt for teit å sitte inne hele dagen når sola der ute ropte og skreik om at jeg måtte bevege meg ut dit! Heh, ja, har vært en finurlig dag.

Begynte dagen relativt tidlig med å komme meg ut av senga og finne frem det jeg trengte for det arbeidet jeg hadde bestemt jeg skulle gjøre i dag, før jeg fyrte i peisen og slo på maskina. Det gikk ikke lang tid før jeg fant rette modusen for det arbeidet jeg skulle gjøre, og jeg satt i flere timer og bare skreiv. Var en rolig dag, egentlig, og jeg tok et par små pauser midt i for å sette meg ute litt og nyte været. Men det var relativt kaldt ute, så de ble ikke så lange desverre. Men de var gode, så lenge de varte, og jeg fikk tid til å tenke. Dagens arbeid gjør meg relativt tankefull, må jeg bare si... Sjeler og slikt er fasinerende.

Etter flere timer med skriving, både på data og på ark (ja, takk, skrivekrampe?), så ble det endelig lagd mat og vinen ble henta frem. Da var det på tide med kveldskos, endelig. Herlig mat, så vin og kjeks og ost og druer, og Torchwood. Og jeg endte opp med å se ferdig serien.. Som jeg nå må se en gang til, for den er så ufattelig stilig! Og jeg MÅ få meg andre sesong, for herregud! Jeg hater sesong-avsluttninger.

Resten av kvelden ble, vel... Lol! Og mer enn det har jeg vel egentlig ikke tenkt å si, hahaha! Jeg er jo bare så ufattelig flink atte, og jeg spår en hel del interne spøker i fremtiden som ingen kommer til å forstå. My life in a nutshell.

Ja, okay, så ble det en finurlig kveld på meg, med mye spøk og latter. Hvordan jeg kan spøke og le når jeg er alene i en hytte midt i ødemarka..? Å herregud, det er jo virkelig DA jeg faktisk KAN spøke og le! Jeg sier det bare; fy faen jeg er gla jeg faktisk ER alene i en hytte midt i ødemarka, så ingen får med seg noe som helst. Jeg er virkelig sprut ravende gal når jeg slår meg løs. Ehe. Hehehe. Lol!

Okay, nok vin nå.
Noe sier meg at jeg kommer til å ha skikkelig hueverk når jeg kravler ut av senga mi i morgen, hvis jeg i det hele og det store klarer å sikte rett og treffe den når jeg legger meg, og om jeg i det hele tatt blir å våkne. Duh, det er jo faktisk ikke no seng da, teknisk sett. Det er en sofa. Hvorfor sover jeg alltid på sofan? Er merkelig det der, men det er alltid der jeg ender opp, til syvende og sist. Alltid på sofan, selv når jeg har seng. Åh, gisp, har jeg en sofa-fetish?!

Gud, nei, NÅ blir det sengetid. Urr... Sofatid?
SOVE!

~A(rrrhh!)

*

Dag 6 - Søndag 28 Februar 2010

Jeeze, jeg var faktisk litt redd for å legge meg i går kveld. Var helt ærlig talt redd for at jeg kanskje kunne ha hjernerystelse, og jeg har hørt at man ikke skal legge seg og sove når man har det for det kan være farlig. Jah, lettere engstelig, kan man jo si. Men, det var noen som sa til meg en gang at man skulle vente så og så lenge før man legger seg, for å sjekke at alt er bra, så skal det ikke være noe fare. Så, ja, jeg ble sittende oppe en stund og være veldig obs på mitt eget hue. Uhyggelige saker det da.

Hvordan i all verden jeg klarte å kanskje få hjernerystelse? Nei, tro meg, du vil ikke vite det. Lang historie kort; jeg fikk et plutselig og ganske ukoselig møte med gulvet i går. Hi Floor, meet head. Det smalt som bare pokker, og jeg var ør som faen da jeg kom meg på beina igjen. Jeg sverger på at verden begynte å spinne tidobbelt så fort som den normalt sett skal gjøre. Ufint møte det der, må jeg bare si. Hue verker faktisk enda, så jeg fikk meg visst et skikkelig kakk. Ja, jeg veit, jeg er så flink atte...

Men, jeg la meg til slutt, og da var jeg faktisk ikke urolig lengre. Jaja, tenkte jeg bare. Våkner jeg ikke, så våkner jeg ikke. Det blir det det blir, og så enkelt er det. Blir jo kjipt da, for jeg er ikke akkurat så veldig gira på å stryke med, men sånn går det når man grøvler. Verden fortsetter vel å fungere uansett. Og har du sett, jeg våkna faktisk i dag! Woo! Verden er nok ikke helt ferdig med meg riktig enda.

I dag har jeg bare stått opp, fortrengt det verkende huet mitt, og rydda og vaska. Er siste dagen, så er ikke lenge før mamma kommer og henter meg. Blir litt sært å dra herfra, nesten, for det ble liksom mitt nye hjem. Det føltes som om jeg hadde min egen leilighet, ute i ødemarka, og det var ufattelig deilig å slippe unna folk og fe. Jeg trengte det. Så det å returnere til hverdagen blir faktisk litt kjipt. Skulle gjerne vært her lengre, for å si det slik.

Men, ting blir sjeldent slik jeg vil det. Så, nå skal jeg gjøre meg ferdig her og dra hjemover igjen, til uvirkeligheten.

~A

*

Og da var man hjemme igjen. I en meget kald hybel som har stått ensom og alene uten varme i flere dager. Jeg fryser, for pokker! Jeg og den kulden, ja.. Det er krig, sier jeg bare. Krig! Eller no sånt.

Jah, finurlig modus på meg nå. Kan ikke helt forklare den. Men den er der, og prater til meg. Hviskende ord av gåter og mystikk, løgn og svik...

Ja, okay, nevermind. Jeg tror faktisk jeg slo istykker noe i går.

Men om man skal leke at man kan være seriøs, så er jeg faktisk i et meget merkelig humør akkurat nå. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med det, for å være helt ærlig. Er en merkelig bitterhet som ligger der i bakhodet, så noe sier meg at jeg må sette meg ned og ta meg en prat med meg selv i kveld, og se om jeg finner ut av det. Er jammen gla for at det fremdeles er vin igjen på den dunken, for noe sier meg at jeg kommer til å trenge det.

Men sånn akkurat nå, så tror jeg at jeg skal koble til playstation og koble ut huet. Tenker jeg noe mere nå, så er jeg stygt redd for at noe går galt.

Duh, hadde ikke jeg no sjokolade liggende...?

Da stikker jeg av

*

I dag forsvinner jeg og blir borte helt til søndag. Er en liten "ferietur" til et hemmelig sted, for å ta meg en pause fra verden. Jeg trenger det.. Har ikke fortalt noen om hvor jeg har tenkt meg, og den eneste beskjeden jeg har gitt folk er at jeg blir utilgjengelig hele resten av uka. Er best slik... Jeg trenger fred.

Blir litt sært, å være fullstendig alene så lenge... Men jeg har printa ut 118 sider med info, i tillegg til å ha lagra masse greier på maskina, og så pakker jeg med meg det jeg har av papirer, samt playstation, så jeg har en del å holde på med. Så tar jeg med meg god mat og vin og greier, så jeg skal nok kose meg.

Skulle invitert med meg en venninne, men hun er uansett for opptatt så jeg orket ikke engang å spørre. Det blir en alenetur, og jeg skal nyte den for alt det den er verdt.

Kanskje det vil gjøre ting litt enklere...

Pokker heller..

*

Jeg må bare få sagt det at å må kjempe for å holde seg selv ved bevissthet på grunn av smerte er sinnsykt slitsomt. Jeg kjenner jeg har meget lyst til å gi opp akkurat nå, men det er liksom litt dumt. Skal vente med å besvime til jeg skal sove, så kanskje jeg sovner fortere i kveld.

Men fy fader...
Jeg tror jeg hadde blitt gal om jeg ikke hadde hatt medisin for slikt. Har aldri vært særlig gla i smerte, og den begynte virkelig å bli ganske så uutholdende der et øyeblikk.

Går enda bare rundt i svime nå.
Jeg tror jeg snart skal krype under dyna...

Fremmed, Alene

*

En gang den ene, alltid den Ene
i feil dimension er du ensom, alene
Du puster, du snakker, men er ei blant dem
som kaller den blågrønne Tellus sitt hjem

Den stygge andunge som aldri blir svane
for tankene går i en helt annen bane
Du lengter deg bort, men du vet ikke hvor
du vil bare dit dine artsfrender bor

Du vakler deg frem, hvert minutt er en pine
og venter på at isen om hjertet skal tine
Timer blir til dager, minner til grus
men enda så kjenner du lengselens sus

Du vrir deg i søvne, du vil ikke låne
mer tid i en verden med en fremmed måne
Du synker dypt ned i bitter apati
og vet; fremmed, alene, det vil du forbli

-Sille Myreng-

~

Et dikt jeg fant som jeg hadde lagret på maskina mi, og når jeg leste det så skjønte jeg hvorfor. Det må, uten tvil, være det vakreste diktet jeg noensinne har lest i hele mitt liv.

Hurra!

*

Herregud, jeg kan ikke tro det! Jeg skulle ha gått gjennom det guildet tidligere, for jeg ante virkelig ikke at jeg skulle finne en slik skatt der inne!

Snakker om instant våkenhet og energi-klikk!

Det var en del å lese gjennom, og jeg kjente jeg holdt på å boble over mens jeg holdt på. Måtte kopiere hele greia over til et annet guild mens jeg jobber, men jeg planlegger å gå gjennom den på nytt og omgjøre alt. Fy faen, jeg er så sinnsvakt happy akkurat nå, at det er ingen som aner! 10 år gammel, er den! I allefall!

Vakre, vakre tingen sin.. *w*

Mystisk hattifnatt

*

Jeg sa jo den hatten var magisk.

Okay, var oppe tidlig i dag, igjen, så yay for meg. Skal se om jeg klarer å finne en løsning på noe, og da kan det hende det hjelper å stå litt tidlig opp en stund fremover. Eller, tidlig og tidlig.. 8 er kanskje ikke tidlig for folk flest, men for meg som har vært syk over lengre tid så er det ganske kjipt. Men, er jeg smart så slår jeg på dataen med det samme klokka ringer og setter på musikk, og så blir jeg litt mere våken etter hvert.

Men, uansett.

Fikk gjort litt arbeid i dag, og det er jo en bra ting jeg er meget fornøyd med, og så fikk jeg en flott nyhet som gjorde meg ganske gla. Det vil si at jeg forsvinner i neste uke og blir borte fra tirsdags ettermiddag og frem til søndag, og da er jeg fullstendig utilgjengelig. Blir litt sært å være alene så lenge, men jeg har egentlig ingen jeg vil ha med meg uansett. Ferie fra verden. Gud, som jeg gleder meg!

Og så var det det møtet da.

Det gikk faktisk ganske bra, må jeg si, selv om det ble ganske mye folk der inne og jeg kjente nervene mine ville jeg skulle rømme fra rommet ved flere anledninger, og herregud som jeg sleit med å holde fokuset på rett spor da jeg skulle prate for meg. Men, jeg tror jeg fikk frem poenget, og vi fant mer eller mindre en enighet i det hele, så nå har jeg litt mere tid på meg. Tid som jeg trenger ganske sårt...

Det var et langt møte, og jeg kjenner det var tungt å komme seg gjennom det, men det er også litt deilig å faktisk ha klart det. Jeg overlevde det som jeg hadde grudd meg til ganske lenge, og det er en god følelse.

Og nå har jeg en måned.
Så, jeg får bare gjøre mitt beste for å utnytte den måneden.

Men, akkurat nå kjenner jeg at jeg snart må ta ut linsene. Er gla jeg hadde de, for gjett om jeg trengte solbriller i dag, men øya mine er ikke helt vant til slikt.

Så skal jeg slappe av med litt anime (ja, jeg måtte faktisk finne noe å se på, for å koble ut litt, så jeg har begynt med Bleach nå), før jeg ser om det er noe arbeid jeg tror jeg klarer å gjøre nå i kveld før jeg legger meg.

Så får vi se om formen min er like bra i morgen som det den er akkurat nå. For akkurat nå, er den rett og slett uvirkelig.

Om det er en bra eller dårlig ting?
Ja, det var det da... ;)